• at siden svarer på spørsmålet tittelen lover
• at sentrale vilkår og viktige unntak er med
• at fakta og vurderinger holdes adskilt
• at lovspesifikke regler ikke overgeneraliseres
• at frister, beløp og opplysninger som kan endres, kontrolleres
• at interne og eksterne lenker er aktive og relevante
• at teksten ikke gjentar andre sider uten selvstendig nytte
• at CTA, skjema og mobilvisning fungerer
• at generell informasjon avgrenses fra konkret rådgivning

Kvalitetskontroll betyr ikke at en generell artikkel kan garantere riktig resultat i enhver sak. Den skal redusere feil, gjøre forutsetninger synlige og gi leseren et bedre grunnlag for å finne riktig tema.

Temaene velges ut fra juridiske problemstillinger som er relevante for virksomheter, arbeidsgivere, eiere og ledelse. Noen temaer er brede, som arbeidsrett og selskapsrett. Andre er konkrete, som ubetalt faktura, endring av arbeidsoppgaver eller tvist mellom aksjonærer.

Et nytt tema bør ha en tydelig rolle i nettstedets struktur. Dersom et spørsmål allerede dekkes godt av en eksisterende side, er det normalt bedre å forbedre den siden enn å opprette flere nesten identiske sider.

Juridiske spørsmål overlapper ofte. Arbeidsrett kan for eksempel berøre både arbeidsavtalen, styringsretten og oppsigelsesregler i samme sak. Det betyr likevel ikke at alle sider bør forklare alt.

Hovedregelen er at hver side skal ha sin egen tydelige søke- og brukerintensjon. En hovedguide kan forklare sammenhengen, mens undersidene går mer detaljert inn i hvert enkelt spørsmål. På denne måten kan nettstedet dekke bredden uten at sidene blir unødvendige kopier av hverandre.

Eksisterende sider kan oppdateres når innholdet, strukturen eller presentasjonen bør forbedres. Det kan være behov for bedre internlenking, tydeligere forklaringer, mer relevant fordypning eller en mer brukervennlig oppbygning.

Eksisterende URL-er beholdes som hovedregel når en side oppgraderes. Det bidrar til kontinuitet for både brukere og søkemotorer. Dersom et tema får en ny rolle i nettstedet, skal dette vurderes systematisk fremfor gjennom tilfeldige endringer.

En ny dato dokumenterer ikke i seg selv at hele innholdet er kontrollert. Oppdatering bør bety at relevante deler faktisk er gjennomgått.

For temaer med ofte endrede satser, frister eller prosesser bør leseren kunne gå videre til den autoritative kilden. Det reduserer risikoen for at en statisk artikkel brukes som eneste grunnlag etter en senere regelendring.

Juridiske temaer kan kreve grundige forklaringer, men en side blir raskt tung dersom alt innhold ligger åpent samtidig. Derfor brukes rullgardiner til lengre forklaringer, utdypninger og spørsmål som ikke alle lesere trenger.

Det viktigste innholdet skal fortsatt være synlig uten ekstra klikk: hva siden handler om, hvilke temaer den dekker og hvor brukeren kan gå videre. Rullgardiner brukes for å gjøre fordypningen tilgjengelig uten å gjøre hele siden visuelt overveldende.

Digitale verktøy kan brukes til strukturering, språkarbeid, teknisk kontroll, lenkekontroll og identifisering av mulige mangler. Slike verktøy kan effektivisere arbeidet, men er ikke en autoritativ juridisk kilde.

Rettslige påstander må derfor vurderes mot relevante kilder. Særlig frister, beløp, lovendringer, rettspraksis og kategoriske konklusjoner krever kontroll. Tekst skal ikke publiseres bare fordi den er språklig overbevisende.

Personopplysninger og taushetsbelagte dokumenter skal ikke brukes ukritisk i eksterne verktøy. Første henvendelse via nettstedet bør være kort og uten sensitive vedlegg.

En kort beskrivelse av problemstillingen er normalt tilstrekkelig i første omgang. Oppgi gjerne om saken gjelder arbeidsrett, kontrakt, pengekrav, selskapsrett eller et annet område, og om det finnes en frist som gjør saken tidskritisk.

Det er ikke nødvendig å sende alle dokumenter med en gang. Dersom videre oppfølging blir aktuelt, kan det avklares hvilke dokumenter som faktisk er relevante.

Mange juridiske spørsmål kan ikke vurderes korrekt uten å se dokumentene og hendelsesforløpet. Arbeidsavtaler, kontrakter, fakturaer, e-post, møtereferater, protokoller og annen dokumentasjon kan være avgjørende for å forstå hva partene har avtalt og hva som faktisk har skjedd.

Dette er en viktig grunn til at en generell artikkel ikke kan avgjøre utfallet av en konkret sak. To saker som virker like ved første øyekast kan få ulike vurderinger fordi faktum og dokumentasjon er forskjellige.

Nettstedet skal videreutvikles systematisk, ikke ved tilfeldige endringer fra side til side. Hovedguider og autoritetssider skal fungere som faste holdepunkter, mens undersidene oppdateres slik at design, språk, internlenking og brukeropplevelse holder samme nivå.

Når nye sider vurderes, skal det først kontrolleres om temaet allerede finnes. Målet er å unngå unødvendige duplikater og i stedet styrke eksisterende innhold når det er mulig. Nye sider bør ha en klar rolle i strukturen og en tydelig grunn til å eksistere.

Det samme gjelder tekniske elementer. Header, footer og andre globale løsninger skal styres sentralt der det er hensiktsmessig, slik at nettstedet oppfører seg konsekvent på tvers av alle sider og fremtidige oppdateringer blir enklere å gjennomføre.

En juridisk side kan være grundig uten å være tung å bruke. Derfor skal korte forklaringer, hovedpoenger og viktige innganger være synlige, mens lengre utdypninger kan ligge i rullgardiner. Dette gjør det mulig å ha tilstrekkelig faglig dybde uten at brukeren må skrolle gjennom lange tekstvegger for å finne det mest relevante.

Visuelle elementer som kort, bokser og tydelige CTA-er skal brukes for å hjelpe navigasjonen, ikke bare som pynt. Klikkbare bokser skal faktisk føre til relevant innhold, og elementer som ikke er klikkbare skal ikke utformes slik at de ser klikkbare ut.