Et aksjeselskap opprettes gjennom et stiftelsesdokument som blant annet skal inneholde sentrale opplysninger om stifterne, aksjene, aksjeinnskuddet, styret og selskapets vedtekter. Stiftelsesdokumentet er derfor et grunnleggende selskapsdokument.

Aksjeloven krever at et aksjeselskap har en aksjekapital på minst 30 000 kroner. Aksjekapitalen er fordelt på én eller flere aksjer. Ved stiftelsen må det også dokumenteres at aksjeinnskuddet er gjort opp på den måten regelverket krever.

Etter stiftelsen skal selskapet registreres i Foretaksregisteret. Det er viktig å skille mellom selve stiftelsen av selskapet og registreringen som følger etterpå.

Vedtektene inngår i stiftelsesdokumentet og angir sentrale formelle rammer for selskapet. Dersom vedtektene senere skal endres, må dette skje etter de selskapsrettslige reglene som gjelder.

En aksje representerer en eierandel i aksjeselskapet. Rettighetene som følger av aksjene reguleres av aksjeloven, vedtektene og i enkelte tilfeller også avtaler mellom aksjonærene.

Når selskapet er stiftet, skal styret sørge for at det opprettes en aksjeeierbok. Aksjeeierboken er en sentral del av dokumentasjonen av hvem som er registrert som aksjeeiere og hvilke aksjer de eier.

Ved overdragelse av aksjer kan både loven, vedtektene og en eventuell aksjonæravtale få betydning. Det kan blant annet finnes regler eller avtalte mekanismer knyttet til samtykke, forkjøpsrett eller andre forhold ved eierskifte.

Dersom eierne er uenige om kontroll, strategi, økonomi eller aksjeoverdragelser, kan siden om tvist mellom aksjonærer være relevant.

Aksjeeierne utøver den øverste myndigheten i selskapet gjennom generalforsamlingen. Det betyr ikke at generalforsamlingen håndterer den daglige driften, men den er aksjonærenes sentrale beslutningsorgan etter aksjeloven.

Generalforsamlingen behandler blant annet saker som etter loven eller vedtektene hører til aksjonærene. Ordinær generalforsamling behandler blant annet årsregnskapet og andre saker som skal behandles etter lov eller vedtekter.

Reglene om innkalling, frister, stemmerett, flertall og protokoll kan få stor betydning. Dette gjelder særlig dersom aksjonærene er uenige eller beslutningen er viktig for eierskapet eller selskapets videre utvikling.

Les den fullstendige oversikten på Generalforsamling i AS.

Forvaltningen av selskapet hører under styret. Styret skal blant annet sørge for en forsvarlig organisering av virksomheten og holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling.

Styret skal også påse at virksomheten, regnskapet og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. I tillegg har styret et tilsynsansvar overfor den daglige ledelsen og virksomheten for øvrig.

Dette innebærer at styrearbeid ikke bare handler om formelle styremøter. Styret må følge virksomheten, behandle saker som hører under styrets ansvar og kunne dokumentere vesentlige vurderinger og beslutninger.

Ved spørsmål om styrets ansvar, oppgaver eller risiko kan du lese Styreansvar i AS.

Daglig leder står for den daglige ledelsen av selskapets virksomhet innenfor de rammene som følger av aksjeloven og styrets retningslinjer og pålegg.

Den daglige ledelsen omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning. Slike saker hører normalt under styret, med de unntakene loven åpner for.

Rollefordelingen er særlig viktig i mindre selskaper der samme person kan være aksjonær, styremedlem og daglig leder. Selv om én person har flere roller, må det fortsatt være tydelig i hvilken egenskap beslutninger treffes.

Les mer på Daglig leders ansvar.

Aksjeselskapet er et eget rettssubjekt, og selskapets midler kan ikke behandles som aksjonærenes private midler. Aksjeloven setter derfor rammer for hvordan verdier kan overføres fra selskapet til eierne eller andre.

Utbytte er en vanlig form for utdeling til aksjonærene, men også andre disposisjoner kan måtte vurderes etter reglene om utdeling. Det er viktig å følge både de materielle vilkårene og den korrekte selskapsrettslige beslutningsprosessen.

Kravet om forsvarlig egenkapital og likviditet er også relevant ved vurdering av utdelinger. At det finnes regnskapsmessig grunnlag for en utdeling betyr ikke at styret kan se bort fra selskapets faktiske økonomiske situasjon.

Aksjeloven fordeler myndighet mellom generalforsamlingen, styret og den daglige ledelsen. En beslutning bør derfor behandles av riktig selskapsorgan og følge reglene som gjelder for den aktuelle saken.

Ved styrebehandling kan krav til saksbehandling, beslutningsdyktighet, habilitet og protokoll få betydning. Ved generalforsamlingen gjelder egne regler om blant annet innkalling, møtebehandling, stemmer og flertall.

Formalia blir særlig viktig dersom selskapet har flere eiere eller det allerede er konflikt. En beslutning som økonomisk sett virker fornuftig kan likevel skape problemer dersom den er truffet av feil organ eller uten at de nødvendige prosessreglene er fulgt.

Aksjeloven bygger på at beslutninger i mange tilfeller treffes etter flertallsregler. Samtidig inneholder regelverket bestemmelser som skal sette grenser for misbruk av posisjoner i selskapet.

I praksis kan konflikter oppstå når majoritetsaksjonærer og minoritetsaksjonærer har ulike interesser. Da er det nødvendig å se nærmere på hvilket organ som har truffet beslutningen, hvilke flertallskrav som gjelder og om beslutningen er i samsvar med lov, vedtekter og eventuelle avtaler.

En aksjonæravtale kan regulere flere praktiske forhold mellom eierne, men avtalen erstatter ikke aksjelovens regler om selskapet og selskapsorganene.

Aksjeloven regulerer flere prosesser som kan endre selskapets kapital eller struktur. Dette omfatter blant annet kapitalforhøyelse og kapitalnedsettelse, samt fusjon og fisjon.

Slike prosesser har egne krav til beslutninger, dokumentasjon, frister og registrering. De bør derfor ikke behandles som ordinære driftsbeslutninger.

Ved kjøp eller salg av virksomhet kan det også være nødvendig å skille mellom salg av aksjene i selskapet og overdragelse av selve virksomheten eller eiendelene. Se kjøp og salg av bedrift.

Dersom virksomheten endres organisatorisk kan også arbeidsrettslige regler bli aktuelle. Se omorganisering i bedrift og hva er virksomhetsoverdragelse?.

Når det oppstår konflikt i et aksjeselskap, er det viktig å skille mellom de forskjellige rollene. En aksjonær kan mene én ting som eier, samtidig som styret har et selvstendig ansvar for å forvalte selskapet.

Ved en eiertvist bør virksomheten normalt få oversikt over vedtekter, aksjeeierbok, eventuell aksjonæravtale, styreprotokoller, generalforsamlingsprotokoller og den kommunikasjonen som gjelder konflikten.

Det bør også avklares hva slags beslutning konflikten gjelder: Er dette en generalforsamlingssak, en styresak, et spørsmål om daglig ledelse eller et avtaleforhold mellom aksjonærene?

Les mer om tvist mellom aksjonærer og den generelle siden om tvisteløsning.

Hva er aksjeloven?
Aksjeloven er loven som regulerer norske aksjeselskaper (AS), blant annet stiftelse, kapital, aksjer, eierskap, generalforsamling, styre og daglig ledelse.

Hvor stor aksjekapital må et AS ha?
Aksjeloven krever minst 30 000 kroner i aksjekapital.

Hvem har den øverste myndigheten i et AS?
Aksjeeierne utøver den øverste myndigheten gjennom generalforsamlingen.

Hva er styrets hovedrolle?
Styret har ansvar for forvaltningen av selskapet og skal blant annet sørge for forsvarlig organisering og følge opp selskapets økonomiske stilling.

Hva er aksjeeierboken?
Aksjeeierboken er selskapets oversikt over aksjeeierne og aksjene. Styret skal sørge for at den opprettes når selskapet er stiftet.

Hva betyr forsvarlig egenkapital og likviditet?
Selskapet skal til enhver tid ha egenkapital og likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten.

Er en aksjonæravtale det samme som vedtektene?
Nei. Vedtektene er selskapets formelle regler. En aksjonæravtale er en avtale mellom aksjonærer og kan regulere andre eller mer detaljerte forhold mellom eierne.

Hvor finner jeg mer om selskapsrett?
Bruk Selskapsrett eller Hva er selskapsrett? som videre inngang.