En kontrakt kan normalt bare heves dersom misligholdet er vesentlig. Det betyr at kontraktsbruddet må være så alvorlig at den andre parten har rimelig grunn til å avslutte avtalen.

Vurderingen avhenger blant annet av avtalen, misligholdets betydning, om feilen kan rettes, om det foreligger forsinkelse, og hvilke konsekvenser bruddet har for virksomheten.

• Vesentlige mangler ved levering
• Alvorlig forsinkelse
• Gjentatte brudd på avtalen
• Manglende betaling av betydning
• Leveranse som ikke kan brukes til avtalt formål
• Klart brudd på sentrale kontraktsvilkår

Dersom saken gjelder ubetalte krav, bør den også vurderes opp mot ubetalt faktura bedrift og pengekrav.

Før en kontrakt heves bør virksomheten samle dokumentasjon. Dette kan være kontrakt, tilbud, ordrebekreftelse, e-post, leveringsbekreftelser, reklamasjoner, bilder, rapporter og fakturaer.

God dokumentasjon er viktig fordi urettmessig heving kan føre til krav fra motparten. Ved usikkerhet bør saken vurderes som en mulig kontraktstvist mellom bedrifter.

I mange tilfeller bør motparten få tydelig beskjed om misligholdet og eventuelt en mulighet til å rette forholdet før heving vurderes. Dette avhenger av avtalen og situasjonen.

Varsel bør normalt gis skriftlig. Det bør fremgå hva misligholdet består i, hva som kreves rettet, frist for retting og at heving kan bli aktuelt dersom forholdet ikke rettes.

Heving avslutter avtalen, men det kan også være aktuelt med økonomiske krav. Dersom virksomheten har lidt tap som følge av kontraktsbruddet, kan erstatning eller annet pengekrav vurderes.

Tapet bør dokumenteres konkret. Det er ikke nok å vise til at motparten har gjort feil; virksomheten bør også kunne vise økonomiske konsekvenser.

• Kontrakten heves uten at misligholdet er vesentlig
• Det sendes ikke tydelig skriftlig varsel
• Motparten får ikke mulighet til å rette der det burde vært gitt
• Dokumentasjonen er for svak
• Virksomheten vurderer ikke risikoen for motkrav
• Heving brukes i stedet for forhandling eller annen tvisteløsning

Start med selve kontrakten. Den kan regulere hvilke brudd som gir hevingsrett, krav til varsel, rettingsfrister og hvordan en heving skal meddeles. Deretter må virksomheten avklare om forholdet reguleres av kjøpsloven, en annen kontraktslov eller ulovfestede kontraktsrettslige prinsipper.

Vilkåret «vesentlig mislighold» brukes i mange sammenhenger, men vurderingen er konkret. Det er relevant hvor sentral plikten er, hvor stort avviket er, hvilke følger misligholdet har, om det kan rettes og om mildere reaksjoner gir tilstrekkelig beskyttelse.

Virksomheten bør undersøke om den må reklamere innen en bestemt frist og om motparten har rett til å rette eller levere på nytt. Ved forsinkelse eller manglende betaling kan en rimelig tilleggsfrist i enkelte kontraktsforhold gi et tydeligere grunnlag for videre reaksjon.

Varslet bør beskrive kontraktsbruddet konkret, vise til relevant dokumentasjon, angi hva som kreves og opplyse om konsekvensen dersom forholdet ikke blir rettet innen fristen.

Heving bør meddeles klart og uten unødig opphold etter at virksomheten har tilstrekkelig grunnlag. Erklæringen bør identifisere avtalen, misligholdet, tidligere varsler og tidspunktet virksomheten mener avtalen opphører.

Unngå uklare formuleringer som blander heving med oppsigelse, avbestilling eller midlertidig stans. Dersom virksomheten samtidig fremmer krav om tilbakebetaling eller erstatning, bør kravene og beregningsgrunnlaget skilles tydelig fra selve hevingserklæringen.

Heving innebærer normalt at plikten til videre oppfyllelse faller bort. For allerede leverte ytelser kan det oppstå spørsmål om tilbakelevering, tilbakebetaling, nytte, verdireduksjon og renter. Virkningene avhenger av kontrakten og regelverket som gjelder.

Heving utelukker ikke nødvendigvis erstatning. Et økonomisk krav må likevel ha et rettslig grunnlag, og virksomheten bør dokumentere årsakssammenheng, tapets størrelse og hvilke tiltak som er gjort for å begrense tapet.