Brudd på arbeidsavtale
Brudd på arbeidsavtalen kan oppstå når arbeidsgiver eller arbeidstaker ikke oppfyller pliktene som følger av arbeidsforholdet. Før reaksjoner vurderes må virksomheten avklare hva som faktisk er avtalt, hvilke lovregler som gjelder og hvor alvorlig det konkrete forholdet er.
Hva er brudd på arbeidsavtalen?
Et brudd på arbeidsavtalen oppstår når en part ikke oppfyller en plikt som faktisk gjelder i arbeidsforholdet. Plikten kan følge direkte av den skriftlige arbeidsavtalen, av lov eller tariffavtale, eller av andre rettslige plikter som utfyller arbeidsforholdet.
For arbeidstaker kan aktuelle forhold være gjentatt ugyldig fravær, alvorlig ordrenekt, manglende utførelse av arbeidsoppgaver, illojal opptreden eller brudd på taushetsplikt. For arbeidsgiver kan spørsmål oppstå ved manglende lønnsutbetaling, ulovlig lønnstrekk eller vesentlige ensidige endringer i sentrale avtalte vilkår.
Det er viktig å skille mellom avtalebrudd og lovbrudd. Manglende tilrettelegging, brudd på arbeidstidsregler eller mangelfull oppsigelsesprosess kan være brudd på arbeidsmiljøloven uten at problemet nødvendigvis best beskrives som et brudd på selve arbeidsavtalen.
Dette bør arbeidsgiver kontrollere ved mulig avtalebrudd
Arbeidsavtalen må leses sammen med lov og øvrige regler
Arbeidsavtalen er et sentralt utgangspunkt for å fastslå partenes rettigheter og plikter. Den skal blant annet beskrive arbeidet eller stillingen, arbeidssted, lønn, arbeidstid og oppsigelsesvilkår. Men avtalen står ikke alene.
Arbeidsmiljøloven, ferieloven, eventuell tariffavtale, virksomhetens lovlige instrukser og etablert praksis kan utfylle eller begrense det som står i avtalen. En kontraktsbestemmelse kan heller ikke uten videre sette ufravikelige lovregler til side.
Før arbeidsgiver konkluderer med at arbeidstaker har «brutt kontrakten», bør virksomheten derfor kunne svare på tre spørsmål: Hvilken konkret plikt gjelder? Hvor følger plikten fra? Hva er dokumentasjonen på at den faktisk er brutt?
Se Arbeidsavtale.
Ikke enhver uenighet om arbeidsforholdet er et avtalebrudd
Arbeidsgiver har en ulovfestet styringsrett til å organisere, lede, fordele og kontrollere arbeidet innenfor rammene av arbeidsavtalen, lov, tariffavtale og øvrige begrensninger.
Det betyr at en arbeidstaker ikke nødvendigvis kan hevde avtalebrudd hver gang oppgaver, prioriteringer eller arbeidsmetoder endres. Samtidig kan arbeidsgiver ikke bruke styringsretten til å gjøre vesentlige endringer som går utenfor arbeidsavtalens rammer.
Ved uenighet om nye arbeidsoppgaver, arbeidstid, arbeidssted eller lønn bør arbeidsgiver derfor først avklare om endringen ligger innenfor styringsretten, krever avtale eller eventuelt må håndteres gjennom endringsoppsigelse.
Les mer om Arbeidsgivers styringsrett og Endring av arbeidsoppgaver.
Hva kan være brudd fra arbeidstaker?
Arbeidstaker har blant annet plikt til å utføre arbeidet i samsvar med arbeidsavtalen og lovlige instrukser, møte til avtalt tid og opptre lojalt overfor arbeidsgiver. Hvor alvorlig et brudd er avhenger av stillingen, handlingen, konsekvensene og om forholdet gjentar seg.
Ordrenekt og uenighet om instrukser
Ikke all motstand mot en instruks er ordrenekt. Arbeidstaker kan ha saklige innvendinger dersom instruksen ligger utenfor arbeidsavtalen, er ulovlig, uforsvarlig eller krever kompetanse arbeidstaker ikke har.
Før arbeidsgiver reagerer bør instruksen være tydelig, arbeidstaker bør ha fått anledning til å forklare hvorfor den ikke følges, og arbeidsgiver bør kontrollere at instruksen faktisk ligger innenfor styringsretten.
Se Ordrenekt fra ansatt og Arbeidstaker nekter arbeidsoppgaver.
Illojalitet og konkurrerende aktivitet
Arbeidstaker har en alminnelig lojalitetsplikt i arbeidsforholdet. Plikten innebærer blant annet at arbeidstaker ikke uten videre kan opptre på en måte som klart skader arbeidsgivers legitime interesser.
Om en aktivitet er illojal må vurderes konkret. Et bierverv eller engasjement utenfor arbeidstiden er ikke automatisk et brudd. Risikoen øker dersom arbeidstaker konkurrerer direkte med arbeidsgiver, bruker arbeidsgivers kunder eller ressurser, eller misbruker fortrolig informasjon.
Les mer om Illojalitet i arbeidsforhold og Konkurranseklausul.
Hva kan være brudd fra arbeidsgiver?
Arbeidsgiver er bundet av avtalte vilkår på samme måte som arbeidstaker. Særlig spørsmål om lønn, stillingsomfang og vesentlige endringer i arbeidets innhold kan føre til konflikt om avtalebrudd.
Det må likevel skilles mellom brudd på avtalen og brudd på lovpålagte plikter. Arbeidsgiver kan for eksempel bryte arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid eller tilrettelegging uten at det er presist å beskrive hele saken som mislighold av arbeidsavtalen.
Manglende lønn eller lønnstrekk
Avtalt lønn er en kjerneforpliktelse for arbeidsgiver. Manglende utbetaling kan derfor være et vesentlig forhold, særlig hvis lønn holdes tilbake uten lovlig grunnlag.
Arbeidsgiver bør også være forsiktig med å «motregne» et påstått krav mot arbeidstakeren direkte i lønn. Arbeidsmiljøloven har særskilte regler om når trekk i lønn og feriepenger kan gjennomføres.
Endringer i arbeidsoppgaver, arbeidstid eller andre vilkår
Arbeidsforhold utvikler seg over tid, og arbeidsgiver kan gjøre mange endringer innenfor styringsretten. Konflikt oppstår ofte når partene er uenige om hvor denne grensen går.
En mindre justering av oppgaver kan være lovlig selv om den ikke står uttrykkelig i kontrakten. En varig og vesentlig endring av stillingens grunnpreg, lønn eller stillingsomfang kan derimot kreve avtale eller endringsoppsigelse.
Se Kan arbeidsgiver endre arbeidstid?, Endring av arbeidsoppgaver og Endringsoppsigelse.
Arbeidsgiver bør sikre et godt faktisk grunnlag
Arbeidsgiver bør ikke bygge en personalsak på uklare påstander om at arbeidstaker «ikke følger kontrakten». Det bør være mulig å beskrive konkrete hendelser, hvilke plikter som gjelder og hvordan arbeidstaker tidligere er fulgt opp.
Når er advarsel riktig?
En advarsel kan være relevant når arbeidsgiver vil gjøre det klart at en konkret handling eller opptreden er uakseptabel og at gjentakelse kan få arbeidsrettslige konsekvenser.
Det finnes ikke et generelt lovkrav om et bestemt antall advarsler før oppsigelse. Betydningen av advarsel avhenger av forholdets art. Ved forhold som kan rettes, vil tydelig tilbakemelding og mulighet til forbedring ofte være viktig. Ved svært alvorlige pliktbrudd kan saken stå annerledes.
Advarselen bør beskrive faktum konkret, hva arbeidsgiver forventer fremover og hva som kan skje ved gjentakelse. Den bør ikke inneholde sterkere karakteristikker enn faktagrunnlaget gir støtte for.
Hva kan arbeidstaker gjøre dersom arbeidsgiver bryter avtalen?
Arbeidstaker bør normalt ta opp forholdet skriftlig og beskrive hva vedkommende mener er avtalt, hva arbeidsgiver har gjort og hvilken løsning som kreves. Mange tvister kan avklares dersom partene får presisert hva de faktisk er uenige om.
Ved alvorlige forhold kan arbeidstaker søke bistand fra tillitsvalgt, fagforening eller juridisk rådgiver. Enkelte spørsmål kan også høre under offentlige myndigheters tilsyn, mens rene kontraktstvister i siste instans kan måtte avgjøres av domstolene.
Arbeidstaker bør være forsiktig med å avslutte arbeidsforholdet umiddelbart eller unnlate å møte på jobb uten å ha vurdert konsekvensene. At arbeidsgiver har gjort en feil betyr ikke automatisk at arbeidstakeren står fritt fra egne plikter.
Kan brudd på arbeidsavtalen føre til oppsigelse?
Ja. Arbeidstilsynet nevner alvorlige brudd på arbeidsavtalen som et eksempel på forhold som kan utgjøre saklig grunn for oppsigelse. Det betyr likevel ikke at ethvert kontraktsbrudd gir grunnlag for oppsigelse.
Arbeidsgiver må vurdere blant annet alvorlighetsgrad, om forholdet er gjentatt, arbeidstakerens forklaring, tidligere oppfølging, skade eller risiko for virksomheten og om mindre inngripende tiltak er tilstrekkelige.
Før beslutning om oppsigelse skal saken så langt det er praktisk mulig drøftes med arbeidstakeren. Oppsigelsen må også oppfylle arbeidsmiljølovens formkrav.
Se Hva er saklig oppsigelse?, Drøftelsesmøte og Oppsigelse av ansatt.
Når kan avskjed bli aktuelt?
Avskjed innebærer at arbeidsforholdet avsluttes med øyeblikkelig virkning. Terskelen er derfor klart høyere enn ved ordinær oppsigelse.
Arbeidsmiljøloven § 15-14 krever grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen. Vurderingen må være konkret og forholdsmessig. At arbeidsgiver mener arbeidsavtalen er brutt er ikke nok.
Ved mistanke om forhold som kan gi grunnlag for avskjed kan suspensjon på nærmere vilkår være aktuelt mens saken undersøkes. Arbeidstaker beholder normalt lønn under suspensjonen.
Når avtalebruddet også er en konflikt
Personalkonflikter kan gjøre faktagrunnlaget vanskeligere å vurdere. Arbeidsgiver bør derfor skille mellom konkrete pliktbrudd og generell frustrasjon over samarbeid eller personlighet.
Dersom begge parter mener den andre har handlet feil, kan det være nødvendig å undersøke hendelsene mer systematisk og sikre at begge får forklare sin versjon før reaksjoner besluttes.
Brudd på arbeidsavtale – steg for steg
Vanlige feil ved påstått brudd på arbeidsavtale
- arbeidsgiver sier «kontraktsbrudd» uten å peke på hvilken plikt som faktisk er brutt
- interne ønsker eller praksis behandles som om de alltid er bindende kontraktsvilkår
- arbeidsgiver overser at en instruks kan ligge utenfor styringsretten
- arbeidstakers forklaring innhentes først etter at konklusjonen er tatt
- enkeltstående mindre feil blåses opp til alvorlig mislighold
- prestasjonssvikt kritiseres uten at arbeidstaker har fått nødvendig opplæring eller tydelige forventninger
- brudd på lov og brudd på arbeidsavtale blandes sammen
- advarsel brukes som straff i stedet for som tydelig arbeidsrettslig oppfølging
- manglende lønnsutbetaling eller ulovlig lønnstrekk behandles for uformelt
- vesentlige endringer i lønn eller stillingsinnhold gjennomføres uten å vurdere styringsrett og endringsoppsigelse
- oppsigelse besluttes uten drøftelsesmøte og helhetlig saklighetsvurdering
- avskjed brukes selv om terskelen for grovt pliktbrudd eller vesentlig mislighold ikke er oppfylt
Vanlige spørsmål om brudd på arbeidsavtalen
Hva er brudd på arbeidsavtale?
At en part ikke oppfyller en plikt som gjelder i arbeidsforholdet, for eksempel etter avtalen, lov eller annen bindende regulering.
Kan både arbeidsgiver og arbeidstaker bryte arbeidsavtalen?
Ja. Begge parter har plikter i arbeidsforholdet.
Er ordrenekt alltid kontraktsbrudd?
Nei. Først må arbeidsgiver kontrollere at instruksen er lovlig og ligger innenfor arbeidsforholdets rammer.
Kan arbeidsgiver endre arbeidsoppgaver uten å bryte avtalen?
Ja, dersom endringen ligger innenfor styringsretten og arbeidsavtalens rammer.
Er manglende lønn et brudd?
Manglende betaling av avtalt lønn kan være et alvorlig mislighold fra arbeidsgiver.
Må arbeidsgiver alltid gi advarsel?
Nei, men ved forhold som kan rettes er tydelig oppfølging og mulighet til forbedring ofte viktig.
Kan kontraktsbrudd føre til oppsigelse?
Alvorlige eller gjentatte brudd kan inngå i grunnlaget for oppsigelse dersom saklighetskravet er oppfylt.
Når kan avskjed brukes?
Ved grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen.
Les videre om arbeidsavtale, pliktbrudd og reaksjoner
Regelverk og offentlig veiledning
Om det foreligger et avtalebrudd, og hvilke følger det kan få, må vurderes konkret ut fra arbeidsavtalen, loven, eventuelle tariffavtaler og de faktiske hendelsene.
Finn riktig hovedområde
Brudd på en arbeidsavtale hører til arbeidsretten, men kan også reise spørsmål om avtaletolkning, dokumentasjon, ansvar og tvisteløsning.
Har virksomheten spørsmål om brudd på arbeidsavtalen?
Send inn en kort beskrivelse av problemstillingen. Bedriftsrett.no er en informasjons- og kontaktside, og er ikke et advokatfirma.
Send henvendelseOm det foreligger brudd på arbeidsavtalen må vurderes konkret ut fra avtalen, lovgivningen, eventuell tariffavtale, arbeidsgivers styringsrett og de faktiske hendelsene. Bedriftsrett.no er et informasjonsnettsted og ikke et advokatfirma.
Har virksomheten en sak om brudd på arbeidsavtalen?
Send inn en kort beskrivelse av problemstillingen. Ikke send sensitive dokumenter eller taushetsbelagte opplysninger i første henvendelse.
Send henvendelseSend henvendelse
Beskriv problemstillingen kort. Ikke send sensitive dokumenter eller taushetsbelagte opplysninger i første henvendelse.