Vedtektene er en del av selskapets formelle selskapsrettslige rammeverk. De registreres sammen med selskapet og regulerer blant annet forhold som foretaksnavn, virksomhet og aksjekapital, i tillegg til andre bestemmelser som loven åpner for.

Aksjonæravtalen er derimot en avtale mellom aksjonærene som er parter i den. Den kan regulere langt mer detaljerte forventninger mellom eierne, for eksempel arbeidsinnsats, stemmegivning, finansiering, utkjøp og hva som skal skje dersom en eier ønsker å forlate virksomheten.

Det er derfor ikke nok å kopiere bestemmelser fra en aksjonæravtale inn i vedtektene eller omvendt. Hvert dokument har sin funksjon. Ved utforming bør eierne vurdere hvilke bestemmelser som bør ha selskapsrettslig virkning gjennom vedtektene, og hvilke som hører hjemme i den private avtalen mellom aksjonærene.

Se også Hva er aksjeloven? og Hva er selskapsrett?.

En av de viktigste funksjonene til en aksjonæravtale kan være å avklare hvordan eierne ønsker at sentrale beslutninger skal håndteres. Det kan for eksempel være investeringer, låneopptak, salg av vesentlige eiendeler, nye aksjeutstedelser, utbytte, ansettelse av nøkkelpersoner eller større endringer i virksomheten.

Partene kan avtale at bestemte beslutninger krever enighet eller et høyere flertall mellom avtalepartene enn de ellers ville lagt til grunn seg imellom. Samtidig må avtalen ses i sammenheng med aksjelovens regler om hvilket organ som faktisk har kompetanse til å treffe beslutningen.

Aksjonærene utøver den øverste myndigheten gjennom generalforsamlingen, mens styret har ansvar for forvaltningen av selskapet. En aksjonæravtale bør derfor ikke utformes som om eierne fritt kan overta styrets lovbestemte ansvar.

Les mer om generalforsamling i AS, styreansvar i AS og daglig leders ansvar.

I eierstyrte virksomheter er det vanlig at aksjonærene samtidig er ansatte, styremedlemmer eller daglig leder. Da bør eierrollen og arbeidsrollen holdes fra hverandre, samtidig som aksjonæravtalen kan avklare hvilke forventninger eierne har til hverandres innsats.

Det kan for eksempel være relevant å regulere om en bestemt eierandel forutsetter at aksjonæren arbeider aktivt i selskapet, hvilken rolle vedkommende skal ha og hva som skjer dersom arbeidsforholdet avsluttes.

Avtalen bør også håndtere situasjoner som sykdom, frivillig fratreden, oppsigelse, avskjed eller langvarig manglende arbeidsinnsats dersom dette kan påvirke eierskapet.

Slike bestemmelser må utformes med bevissthet om at aksjonærforhold og arbeidsforhold er forskjellige rettslige relasjoner. En bestemmelse i aksjonæravtalen erstatter ikke kravene som følger av arbeidsretten.

Aksjeloven har regler om overgang av aksjer. For aksjeselskaper kan både samtykkekrav og forkjøpsrett få betydning, med mindre annet følger av vedtektene. I tillegg kan aksjonæravtalen inneholde egne avtalte mekanismer for salg og overføring.

Det er derfor viktig at avtalen ikke vurderes isolert. Ved et planlagt aksjesalg bør eierne undersøke aksjeloven, selskapets vedtekter og aksjonæravtalen samlet.

En gjennomarbeidet aksjonæravtale kan blant annet regulere hvordan en selgende aksjonær skal varsle de øvrige eierne, hvordan en eventuell forkjøpsrett skal gjennomføres, og hvordan prisen skal fastsettes dersom avtalen gir særskilte rettigheter til de andre aksjonærene.

Ved større eierskifter kan også siden om kjøp og salg av bedrift være relevant.

Medsalgsrett, ofte omtalt som «tag-along», kan gi en eller flere aksjonærer rett til å selge sine aksjer på tilsvarende vilkår dersom en annen aksjonær selger til en ekstern kjøper. Formålet er ofte å beskytte mindre eiere mot å bli sittende igjen med en ny majoritetseier de ikke selv har valgt.

Medsalgsplikt, ofte omtalt som «drag-along», kan på nærmere vilkår innebære at andre aksjonærer må delta i et salg dersom bestemte krav er oppfylt. Slike bestemmelser kan være viktige dersom en potensiell kjøper bare er interessert i å kjøpe hele eller en svært stor del av selskapet.

Bestemmelsene bør være presise. Avtalen bør blant annet avklare når mekanismen utløses, hvilke aksjer den gjelder, hvilke pris- og betalingsvilkår som skal gjelde, og hvordan informasjon om salget skal gis til de øvrige eierne.

Et selskap kan få behov for mer kapital. Aksjonæravtalen kan derfor beskrive hvilke forventninger eierne har dersom virksomheten trenger finansiering, for eksempel om eierne forventes å bidra forholdsmessig eller om ekstern finansiering skal vurderes først.

For aktive eiere kan det også være behov for å skille mellom betaling for arbeid og avkastning på eierskapet. Lønn er knyttet til arbeidsforholdet, mens utbytte er en selskapsrettslig utdeling som må besluttes etter reglene som gjelder.

En aksjonæravtale kan beskrive eiernes overordnede forventninger til utbyttepolitikk, men den kan ikke sette til side aksjelovens krav til forsvarlig egenkapital og likviditet eller de selskapsrettslige beslutningsreglene.

Når aksjonærene har tilgang til forretningshemmeligheter, kundeinformasjon, strategier og annen sensitiv informasjon, kan det være naturlig at avtalen regulerer hvordan informasjonen skal behandles.

Det kan også være aktuelt å regulere konkurrerende virksomhet, rekruttering av ansatte eller kontakt med kunder dersom dette er relevant for selskapets interesser. Slike begrensninger bør utformes konkret og ikke bredere enn det partene har et reelt behov for.

Dersom aksjonæren samtidig er arbeidstaker, kan det finnes egne arbeidsrettslige regler som må vurderes parallelt. Eierrollen og arbeidstakerrollen bør derfor ikke blandes sammen i én generell bestemmelse uten at konsekvensene er vurdert.

En god aksjonæravtale bør ikke bare beskrive hvordan samarbeidet fungerer når alle er enige. Den bør også ta høyde for situasjoner der eierne ikke lenger klarer å treffe nødvendige beslutninger.

I selskaper med to eiere som kontrollerer like store andeler kan en fastlåst situasjon få store konsekvenser. Avtalen kan derfor ha en trinnvis konfliktmekanisme, for eksempel krav om forhandling mellom eierne, mekling eller en avtalt prosess for kjøp eller salg av aksjer.

Det avgjørende er at mekanismen er gjennomtenkt før konflikten oppstår. En aggressiv utkjøpsmekanisme kan være lite egnet dersom partene har svært ulik økonomisk styrke, mens en mekanisme uten tidsfrister kan gjøre at konflikten bare fortsetter.

Hvis konflikten allerede har oppstått, bør aksjonærtvisten, vedtektene, aksjonæravtalen, protokoller og relevant kommunikasjon ses i sammenheng. Se også tvisteløsning.

Aksjonæravtalen bør beskrive hvilke forpliktelser som er sentrale og hvilke konsekvenser alvorlige brudd kan få. Det kan for eksempel være mislighold av arbeidsinnsats, brudd på fortrolighet, konkurrerende virksomhet eller manglende oppfyllelse av avtalte finansieringsforpliktelser.

Konsekvensene bør stå i rimelig forhold til bruddet og være utformet slik at bestemmelsene faktisk kan brukes. Uklare formuleringer om at en aksjonær «må selge seg ut» uten regler om prosess, pris eller frister kan skape mer konflikt enn de løser.

Dersom det oppstår spørsmål om mislighold av selve aksjonæravtalen, kan generelle kontraktsrettslige problemstillinger også bli aktuelle. Se mislighold av kontrakt og hva er kontraktsrett?.

En aksjonæravtale bør ikke bli liggende urørt dersom selskapet utvikler seg vesentlig. Nye eiere, kapitalinnhenting, nye nøkkelpersoner eller endret forretningsmodell kan gjøre at den opprinnelige avtalen ikke lenger passer.

Ved nye aksjonærer bør det også avklares hvordan den nye eieren blir bundet av aksjonæravtalen. Det er vanlig at avtalen har bestemmelser om tiltredelse, men prosessen må gjennomføres korrekt.

Det er fornuftig å gjennomgå avtalen når eierstrukturen endres, når selskapet får eksterne investorer eller før større transaksjoner. Da kan partene kontrollere om beslutningsregler, exit-mekanismer og økonomiske bestemmelser fortsatt gir mening.

Det beste tidspunktet er normalt før eierne har fått motstridende interesser. Ved stiftelsen kan partene avklare ambisjoner, roller, finansiering og exit mens samarbeidet fungerer. Dersom selskapet allerede er etablert, kan avtalen inngås eller revideres når eierbildet, kapitalbehovet eller virksomhetens retning endres.

En ny gjennomgang er særlig relevant før en kapitalforhøyelse, når en ekstern investor kommer inn, når ansatte skal bli medeiere, når en aksjonær begynner eller slutter å arbeide i selskapet, og før et planlagt salg. Det samme gjelder dersom virksomheten har vokst slik at den opprinnelige avtalen ikke lenger passer beslutningsstrukturen eller risikoen.

En revisjon bør ikke bare bestå i at eierandelene oppdateres. Partene bør kontrollere om henvisninger, beløpsgrenser, tidsfrister, verdsettelsesmekanismer, kontaktopplysninger og forholdet til vedtektene fortsatt er riktige.

Aksjonæravtalen kan regulere hvordan partene skal opptre ved valg av styremedlemmer, og om bestemte eiere skal ha rett til å foreslå kandidater så lenge de eier en avtalt andel. En slik ordning må gjennomføres gjennom de selskapsorganene som har myndighet etter lov og vedtekter.

For eiere som ikke deltar i den daglige driften, kan avtalte rapporteringsrutiner være like viktige som retten til å foreslå et styremedlem. Avtalen kan beskrive hvilke perioderapporter, budsjetter, likviditetsoversikter og nøkkeltall eierne skal få, når informasjonen skal gis og hvordan fortrolig informasjon skal behandles.

Det bør skilles mellom eierinformasjon og styreinformasjon. Et styremedlem skal ivareta selskapets interesser og har et selvstendig ansvar. Styrevervet er ikke bare en kanal for særinteressene til aksjonæren som foreslo personen.

Avtalen bør forklare hva eierne forventer dersom selskapet trenger ny kapital. Det kan være aktuelt å avtale en prosess for å vurdere bankfinansiering, aksjonærlån, kapitalforhøyelse eller nye investorer. En forventning om at eierne skal bidra med kapital bør ikke formuleres som en ubestemt plikt uten beløpsgrenser, beslutningsprosess og konsekvenser.

Dersom ikke alle deltar i en kapitalforhøyelse, kan eierandelene bli utvannet. Avtalen kan regulere hvordan partene skal drøfte finansieringen, hvilke opplysninger som skal foreligge, og hvordan en ny investor skal tiltre aksjonæravtalen. De selskapsrettslige vedtakene må fortsatt treffes etter aksjeloven og vedtektene.

Partene bør også avklare hvordan mislighold av en uttrykkelig kapitalforpliktelse håndteres. Automatisk tap av aksjer, kraftige prisavslag eller andre inngripende følger krever presis regulering og bør vurderes opp mot avtalens helhet.

Når en aksjonær eier aksjene gjennom et holdingselskap, kan den reelle kontrollen skifte uten at holdingselskapet overfører aksjene i driftsselskapet. Avtalen bør derfor vurdere om et kontrollskifte hos en aksjonær skal utløse varslingsplikt, tiltredelseskrav, forkjøpsmekanismer eller andre avtalte virkninger.

Samtidig kan det være behov for tillatte overføringer, for eksempel mellom selskaper som kontrolleres av samme eier. Da bør avtalen stille krav om fortsatt kontroll, tiltredelse og tilbakeføring dersom forutsetningene senere faller bort.

Definisjonene må være presise. «Kontroll», «nærstående», «konsernselskap» og «indirekte overføring» kan ellers bli nye konfliktpunkter. Avtalen bør også avklare hvordan pantsettelse og andre rettsstiftelser i aksjene skal håndteres.

Avtalen bør angi når den trer i kraft, hvilke aksjonærer den gjelder for og når en part opphører å være bundet. Det er ikke alltid riktig at alle plikter faller bort samme dag som aksjene selges. Taushetsplikt, oppgjørsbestemmelser, tvisteløsning og enkelte konkurransebegrensninger kan være ment å fortsette, men dette bør fremgå tydelig.

Det bør også stå hvordan avtalen kan endres. Krav om skriftlighet og signatur reduserer risikoen for uenighet om muntlige tilpasninger. Ved elektronisk signering bør den endelige versjonen lagres slik at parter, dato, vedlegg og senere endringer kan dokumenteres.

Varslingsbestemmelser bør angi hvordan formelle meldinger skal sendes og når de regnes som mottatt. Det er særlig viktig for forkjøpsrett, salgsprosesser, mislighold, verdsettelse og andre mekanismer med korte frister.

Hva er en aksjonæravtale?
Det er en avtale mellom aksjonærer som regulerer rettigheter, plikter og praktiske spilleregler mellom eierne.

Er aksjonæravtale lovpålagt?
Nei. Norske aksjeselskaper må ikke ha aksjonæravtale, men avtalen kan være svært nyttig når selskapet har flere eiere.

Er aksjonæravtalen det samme som vedtektene?
Nei. Vedtektene er selskapets formelle regler. Aksjonæravtalen er en avtale mellom aksjonærene som er parter i den.

Kan aksjonæravtalen regulere salg av aksjer?
Ja. Det kan blant annet avtales mekanismer om forkjøpsrett, medsalgsrett, medsalgsplikt og andre prosesser, men avtalen må ses i sammenheng med aksjeloven og vedtektene.

Hva er medsalgsrett?
Medsalgsrett kan gi andre aksjonærer rett til å delta i et aksjesalg på nærmere avtalte vilkår dersom en annen eier selger.

Hva er medsalgsplikt?
Medsalgsplikt kan på avtalte vilkår innebære at øvrige aksjonærer må selge sammen med en eier eller eiergruppe ved et salg.

Bør aktive eiere regulere arbeidsinnsats?
Ofte ja. Dersom eierskapet bygger på at bestemte personer arbeider i virksomheten, bør avtalen ta stilling til hva som skjer dersom arbeidsinnsatsen opphører.

Kan aksjonæravtalen bestemme utbytte?
Avtalen kan beskrive eiernes forventninger, men utbytte må fortsatt besluttes etter aksjelovens selskapsrettslige regler og innenfor kravene til selskapets økonomi.

Når bør avtalen oppdateres?
Den bør vurderes på nytt ved vesentlige endringer, for eksempel nye eiere, kapitalinnhenting, endret arbeidsfordeling eller større transaksjoner.

Hvem er bundet av aksjonæravtalen?
Avtalen binder som utgangspunkt de aksjonærene som har sluttet seg til den. Nye eiere bør derfor tiltre avtalen skriftlig dersom de skal være bundet.

Må aksjonæravtalen registreres?
En aksjonæravtale er normalt en privat avtale og registreres ikke som selskapets vedtekter. Selskapsrettslige endringer som avtalen forutsetter, kan likevel kreve egne vedtak og registrering.

Kan selskapet være part i aksjonæravtalen?
Selskapet kan etter omstendighetene være part i bestemte deler, men kompetanse, habilitet, selskapsinteresse og hvem som kan signere for selskapet må vurderes.

Hva betyr good leaver og bad leaver?
Det er avtalebegreper for forskjellige uttredelsessituasjoner. De har ikke ett fast juridisk innhold, og hendelser, prosess og prisvirkninger må defineres i avtalen.

Hva skjer hvis aksjene eies gjennom et holdingselskap?
Holdingselskapet er aksjonær og avtalepart. Avtalen bør vurdere om endret kontroll over holdingselskapet skal behandles som et indirekte eierskifte.

Kan en aksjonæravtale forhindre utvanning?
Avtalen kan regulere prosess og avtalte rettigheter ved kapitalinnhenting, men emisjonen og aksjonærenes lovbestemte rettigheter må håndteres etter aksjeloven og vedtektene.