Vanlige spørsmål

Bedriftsrett.no • Vanlige spørsmål

Vanlige spørsmål om bedriftsrett

Her finner du korte svar på vanlige spørsmål om arbeidsrett, selskapsrett, kontrakter, pengekrav, tvisteløsning og juridiske problemstillinger for bedrifter.

FAQ for arbeidsgivere, eiere og virksomheter

Denne siden samler vanlige spørsmål knyttet til bedriftsrett. Målet er å gi korte, praktiske svar og vise videre til relevante temasider der du kan lese mer.

Bedriftsrett.no er ikke et advokatfirma. Innholdet er generell informasjon og erstatter ikke konkret juridisk rådgivning i enkeltsaker.

Arbeidsrett Spørsmål om ansatte, oppsigelse, sykefravær, overtid, styringsrett og konflikter.
Kontrakter og krav Spørsmål om avtaler, mislighold, fakturaer, pengekrav og tvisteløsning.
Selskapsrett Spørsmål om aksjeloven, styreansvar, aksjonæravtaler, eierskap og selskapsstruktur.

Generelle spørsmål

Grunnleggende spørsmål om bedriftsrett og hvordan nettsiden fungerer.

Hva er bedriftsrett?

Bedriftsrett handler om juridiske regler og problemstillinger som berører virksomheter. Det kan gjelde arbeidsforhold, kontrakter, pengekrav, eierskap, styreansvar, selskapsrett og tvister.

Les mer om bedriftsrett

Er Bedriftsrett.no et advokatfirma?

Nei. Bedriftsrett.no er ikke et advokatfirma. Nettsiden er en informasjons- og kontaktside som publiserer generell informasjon om juridiske problemstillinger for bedrifter.

Les mer om Bedriftsrett.no

Kan jeg sende inn en juridisk problemstilling?

Ja. Du kan sende inn en kort henvendelse via kontaktskjemaet. Beskriv saken kort, hva virksomheten trenger hjelp til, og om det finnes viktige frister.

Ikke send sensitive dokumenter eller unødvendige personopplysninger i første henvendelse.

Vanlige spørsmål om arbeidsrett

Spørsmål for arbeidsgivere om ansatte, prosesser, sykefravær, oppsigelse og arbeidsgivers styringsrett.

Må en arbeidsavtale være skriftlig?

En arbeidsavtale bør være skriftlig og tydelig regulere arbeidsforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, blant annet stilling, arbeidstid, lønn, arbeidssted og oppsigelsesvilkår.

Les mer om arbeidsavtale

Når kan en ansatt sies opp?

Oppsigelse av ansatt krever normalt saklig grunn og en forsvarlig prosess. Arbeidsgiver bør kunne dokumentere grunnlaget og følge korrekt fremgangsmåte.

Les mer om oppsigelse av ansatt

Hva er saklig oppsigelse?

Saklig oppsigelse betyr at arbeidsgiver må ha et saklig grunnlag for å avslutte arbeidsforholdet. Grunnlaget kan knytte seg til virksomhetens forhold eller arbeidstakers forhold.

Les mer om saklig oppsigelse

Hva er et drøftelsesmøte?

Drøftelsesmøte er et møte hvor arbeidstaker får anledning til å uttale seg før arbeidsgiver tar beslutning om oppsigelse eller avskjed.

Les mer om drøftelsesmøte

Kan arbeidsgiver endre arbeidstid?

Arbeidsgiver kan i noen tilfeller gjøre endringer innenfor styringsretten, men større endringer kan kreve avtale eller en formell prosess. Det avhenger blant annet av arbeidsavtalen, praksis og hvor vesentlig endringen er.

Les mer om endring av arbeidstid

Kan arbeidsgiver endre arbeidsoppgaver?

Arbeidsgiver kan normalt lede og fordele arbeidet, men større endringer i stillingens innhold kan være utenfor styringsretten. Da kan det være behov for avtale eller endringsoppsigelse.

Les mer om endring av arbeidsoppgaver

Kan ansatte nekte overtid?

Om ansatte kan nekte overtid, avhenger blant annet av behovet, arbeidsavtale, lovregler og situasjonen i virksomheten. Arbeidsgiver bør ha saklig grunn og følge gjeldende regler.

Les mer om ansatte kan nekte overtid

Kan arbeidsgiver pålegge overtid?

Arbeidsgiver kan i noen tilfeller pålegge overtid ved særlig og tidsavgrenset behov. Det må vurderes konkret, og arbeidsgiver må følge reglene for arbeidstid og overtid.

Les mer om pålagt overtid

Hva er permittering?

Permittering innebærer at arbeidstaker midlertidig fritas fra arbeidsplikt, normalt på grunn av forhold hos virksomheten. Permittering må ha saklig grunn og følge korrekt prosess.

Les mer om permittering

Hva er nedbemanning?

Nedbemanning betyr reduksjon av ansatte som følge av økonomiske, organisatoriske eller driftsmessige forhold. Prosessen bør være dokumentert og forsvarlig.

Les mer om nedbemanning

Hva er arbeidsgivers styringsrett?

Arbeidsgivers styringsrett er retten til å lede, fordele og kontrollere arbeidet innenfor rammene av lov, avtale og saklighet. Hvor langt styringsretten går, må vurderes konkret.

Les mer om arbeidsgivers styringsrett

Hva er ordrenekt?

Ordrenekt betyr at en ansatt nekter å følge en ordre eller instruks fra arbeidsgiver. Hvor alvorlig dette er, avhenger blant annet av instruksen, situasjonen og arbeidstakers begrunnelse.

Les mer om ordrenekt

Vanlige spørsmål om kontrakter, krav og tvister

Spørsmål om avtaler, mislighold, heving, betaling, pengekrav og tvisteløsning.

Hva er mislighold av kontrakt?

Mislighold av kontrakt oppstår når en part ikke oppfyller det som er avtalt. Det kan handle om manglende betaling, forsinkelse, feil levering eller andre brudd på avtalen.

Les mer om mislighold av kontrakt

Når kan en kontrakt heves?

Heving kan være aktuelt ved vesentlig mislighold. Om misligholdet er vesentlig, må vurderes ut fra avtalen, konsekvensene og de konkrete forholdene.

Les mer om heving av kontrakt

Hva gjør man ved ubetalt faktura?

Ved ubetalt faktura bør virksomheten kontrollere avtalegrunnlag, betalingsfrist, dokumentasjon og kommunikasjon. Deretter kan det være aktuelt med purring, inkasso eller annen oppfølging.

Les mer om ubetalt faktura

Hva er pengekrav?

Pengekrav er krav på betaling. For bedrifter kan dette typisk være krav etter avtale, faktura, leveranse, erstatning eller annet økonomisk mellomværende.

Les mer om pengekrav

Hva er kontraktstvist mellom bedrifter?

En kontraktstvist mellom bedrifter oppstår når partene er uenige om rettigheter eller plikter etter en avtale. Det kan gjelde pris, levering, kvalitet, ansvar eller betaling.

Les mer om kontraktstvist mellom bedrifter

Hva er tvisteløsning?

Tvisteløsning handler om hvordan juridiske uenigheter kan håndteres. Det kan innebære dialog, forhandling, mekling, klage, rettslige skritt eller andre løsninger.

Les mer om tvisteløsning

Vanlige spørsmål om selskapsrett

Spørsmål om aksjeselskap, aksjonæravtaler, styreansvar, generalforsamling og eierskap.

Hva er selskapsrett?

Selskapsrett handler om regler for selskaper, eiere, styre, ledelse, ansvar og beslutninger i virksomheter.

Les mer om selskapsrett

Hva er en aksjonæravtale?

En aksjonæravtale regulerer forholdet mellom aksjonærer. Den kan blant annet regulere eierskap, salg av aksjer, beslutninger, arbeidsinnsats og håndtering av konflikter.

Les mer om aksjonæravtale

Hva er styreansvar i AS?

Styreansvar handler om styrets plikter og ansvar i et aksjeselskap. Styret skal blant annet sørge for forsvarlig organisering, kontroll og oppfølging av selskapet.

Les mer om styreansvar i AS

Hva er daglig leders ansvar?

Daglig leder har ansvar for den daglige ledelsen av selskapet innenfor rammene styret fastsetter. Rollen innebærer både driftsansvar, rapportering og oppfølging.

Les mer om daglig leders ansvar

Hva er generalforsamling?

Generalforsamlingen er aksjonærenes øverste organ i et aksjeselskap. Her behandles blant annet årsregnskap, valg av styre og andre viktige beslutninger.

Les mer om generalforsamling i AS

Hva er aksjeloven?

Aksjeloven regulerer aksjeselskaper i Norge. Den inneholder regler om stiftelse, aksjer, styre, generalforsamling, kapital, ledelse og ansvar.

Les mer om aksjeloven

FAQ bygget for oversikt og internlenking

Vanlige spørsmål-siden binder sammen viktige temaer på Bedriftsrett.no og gjør det enklere for virksomheter å finne relevant informasjon raskt.

Send henvendelse

Vanlige spørsmål

Finn korte svar og relevante lenker til sentrale temaer innen bedriftsrett.

Send henvendelse

Har virksomheten en juridisk problemstilling?

Send inn en kort beskrivelse av saken. Henvendelsen kan vurderes videre dersom det er aktuelt.

Send henvendelse
Send henvendelse
×

Send henvendelse

Beskriv saken kort. Henvendelsen sendes videre for vurdering dersom det er aktuelt.

Beskriv kort hva saken gjelder. Ikke send sensitive dokumenter eller taushetsbelagt informasjon i første henvendelse.

Send henvendelse

Beskriv kort hva saken gjelder. Ikke send sensitive dokumenter eller taushetsbelagte opplysninger i første henvendelse.

Beskriv kort hva saken gjelder. Ikke send sensitive dokumenter eller taushetsbelagt informasjon i første henvendelse.
Skroll til toppen